• It's Learning
  • Facebook
  • E-post
  • RSS
St. Paul skole er en katolsk skole som bygger på den tro og livsoppfatning som kommer til uttrykk gjennom Bibelen og Kirkens tradisjon. Skolen skal arbeide i henhold til de bestemmelser som gjelder skolen, så vel etter Den kanoniske lovbok (Universell kirkelov for Den katolske kirke/CIC) som norsk lovgivning.

Det vises særlig til henholdsvis CIC Bok III / avsnitt III / kapittel 1, Kanon 796 – 806 ogLov om private skolar med rett til statstilskot (Privatskolelova). For helhetlig forståelse av skolens tilbud, vises særlig til Generell læreplan for katolske skoler i Norge.

PRESISERING AV VERDIGRUNNLAGET

Tro og kultur kan forenes

Kirken er bevisst på verdien av kunnskap og vitenskap i seg selv. Kunnskaper, ferdigheter, intellektuell metode og sosiale holdninger, hjelper oss å ta plass som aktive medlemmer i det menneskelige samfunn. Opplæringen i katolske skoler tar sikte på en mest mulig solid og bred faglig plattform, for at elevene skal utvikle seg og å påta seg ansvar i verden. Om kunnskap har egenverdi, har den også avgjørende samfunnsmessig betydning. Undervisningens mål er ikke bare å oppnå kunnskap, men også å erverve verdier og arbeide mot sannheten. ”Kunnskap skal ikke betraktes som et middel til rikdom og suksess, men som et kall til å være ansvarlig og tjene andre." (Dokumentet ”Den katolske skole” Vat. 1977) Faglige kunnskaper gir bidrag til utviklingen av en moden kristendom. Kunnskap er vei til evige sannheter som gradvis oppdages. I den universelle kirkeloven heter det (CIC Kan. 806 § 2.) "Lederne av katolske skoler skal, under tilsyn av den stedlige biskop, sørge for at undervisningen samsvarer med de andre skoler i området og har et høyt faglig nivå."

Vi lever i fellesskap

Mennesket er skapt til frihet og selv å kunne velge (Sirak 15.14 jfr. 2. Kor 3,17), men vi utfordres også til å komme sammen for å søke det som gavner fellesskapet (Barnabasbrevet 4.10, jfr. Joh 17,21). I katolsk sammenheng er det avgjørende at begge disse aspektene ved mennesket ivaretas: Det enkelte menneskes ukrenkelighetog ansvaret for fellesskapet. Isolert kan begge disse mål karikeres og dessverre er både historien og vår egen tid full av erfaringer av hvordan egoistisk individualisme eller lammende kollektivisme har kjørt samfunn i grøften med umenneskelige forhold som resultat.

Fellesskap bygges ikke ovenifra eller gjennom beslutninger, men vokser frem rundt bordet og i de nære relasjoner hvor mennesker møter hverandre i levende virkelighet. En katolsk skole skal derfor være et sted hvor slike møter kan finne sted i en tone av gjensidig respekt mellom alle. En god skole preges av en vennlig og avslappet atmosfære. Skolene skal være fellesskap som fremmer skolens mål, hvor det i de katolske skolenes generelle læreplan heter: Det er del av skolens mål at elevene skal bli talsmenn/kvinner for handlinger som fører til en rettferdig fordeling av ressursene og en hel utvikling av det enkelte menneske.

Skolen skal arbeide i samsvar med prinsipper om medbestemmelse og stimulere elevene til utvikling av demokratiske holdninger.

Livet har mening

I dag synes det som om mange søker etter meningen med livet i ytre verdier, flyktige fantasier eller øyeblikkelig tilfredsstillelse. Også europeisk skoleverk utsettes for press for å endre sin selvforståelse, fra å være en kulturbastion til å bli en del av en næringskjede hvor skolens oppgave er å frembringe produsenter og konsumenter i et samfunn hvor alle verdier er materielt målbare. Synet på undervisning endres fra å være en gave som formidles, til en vare som har sitt tilbud og sin etterspørsel som fisk på torget.

En god skole vil formidle mer enn konkrete svar på umiddelbare problemstillinger, den vil også vekke nysgjerrighet for de dypeste spørsmål vi kjenner.

Samfunn som i stigende grad kan være dominert av relativisme og eksistensiell tomhet, understreker nødvendigheten av skoler som er basert på evangeliets verdier. (Pave Johannes Paul II, ved Villa Flaminia skole, 23.02 1997). I disse verdiene ligger håpet om en retning og menig med livet enhver er avhengig av for et fullgodt liv. For mange vil det kristne håp være grunnlaget for å orientere seg i verden og å se mening med livet.

PILARER FOR SKOLENS ARBEID

”De fire S-er”

Spriritualitet:

Utover det materielle og det vi kan måle fysisk, har mennesket en åndelig dimensjon.

Uten at dette binder den enkelte, er vår skole forankret i Den katolske kirkes tro og tradisjon. Skolens spiritualitet kommer bl.a. til uttrykk gjennom liturgisk liv som er en del av skolens liv. Alle vil regelmessig være til stede under kirkelige handlinger og alle elever vil oppfordres til å delta aktivt.

Soliditet:

Skolen skal ha et høyt akademisk nivå (kfr. CIC Kan 806.2) og minst tilfredsstille de faglige krav som stilles av norsk lovgining og standarder i norsk utdanningsmiljø.

Skolen skal oppfylle sine juridiske forpliktelser og ha ordnede økonomiske forhold.

Skolen tar utgangspunkt i kjente arbeidsformer, pedagogisk praksis og normer som har vist verdi over tid. Skolen vil være åpen for ny kunnskap, men vil ikke følge trender eller moteretninger uten at dette er internalisert i skolemiljøet.

Skolens strukturer skal være solide og transparente, men vektlegger at betydningen av de menneskene som arbeider ved skolen er mer avgjørende for skolens kvalitet enn strukturene i seg selv. Skolens oppnåelse av sine mål er først og fremst avhengig av kompetansen og de personlige egenskaper hos den enkelte lærer.

Solidarisk:

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. (Rom. 12.4-5)

Skolen bygger på at alle mennesker har samme verdi uavhengig opprinnelse, konfesjonell tilhørighet, fysiske eller psykiske forutsetninger eller personlige legninger. Skolen skal fremelske karitative (diakonale) holdninger og handlinger.

Utviklingen mot en bedre og mer rettferdig verden er avhengig av alle mennesker av god vilje.

Subsidiaritetsprinsippet:

Skolen skal anerkjenne ansvarligheten som ligger i dens ulike styrings- og rådsorganer og verdsette den kompetanse som hver enkelt i skolesamfunnet besitter.

En høyere samfunnsinstans skal ikke gripe inn i en lavere samfunnsinstans indre liv ved å frata den kompetanse, men den skal om nødvendig snarere støtte den og hjelpe den til å samordne sitt virke med andre samfunnsorganer, med det felles beste for øye. (Katekismen art. 1883)

SYNLIGGJØRING

Kunnskapssynet

Undervisningen i de ulike fag bygger på den kunnskap og metode som er anerkjent av akademiske utdannings- og forskningsmiljøer. I undervisningen vil vi likevel holde åpent for at vi ennå ikke har full forståelse av alle verdens fenomener. Vi ser tidens vitenskapelige forklaringer i troens lys og derved at mennesket er på vei til de endelige sannheter.

Fag i videregående skole

Fagtilbudet vil siktes mot humanistiske fag, men ha i seg tilstrekkelige valgtilbud innen realfagene slik at ingen hindres fra valgmuligheter i høyere utdanning. I noen grad kommer skolens verdigrunnlag til uttrykk i hvilke fag som tilbys. (Mer konket og utfyllende informasjon om skolens fagtilbud, finnes under fanen "Elev".

Skolen har utvidet faget Religion og Etikk og betegner dette som Kristendomskunnskap/RE. Dette er et obligatorisk fellesfag på alle årstrinn med 56, 56 og 84 årstimer/60minutter i henholdsvis VG1, VG2 og VG3. Timene kommer som tillegg til timetallet i fylkeskommunale skoler. Det utvidede timetallet, vil også gi rom for de religiøse aktivitetene som vil være del av skolens liv. På VG3 vil fagplanen svare til RE-planen for fylkeskommunale skoler, slik at elevene kan få avsluttende vurdering som elever i fylkeskommunale skoler.

I og med at med Kristendomskunnskap/RE i VG1 og VG2 kommer som et rent tillegg ellers obligatorisk undervisning, har vår vurdering vært at dette ikke krever godkjenning av Utdanningsdirektoratet. Vi oversender imidlertid våre planer for faget for direktoratets innsyn og vurdering.

Skolens spiritualitet

Skolens spiritualitet kommer bl.a. til uttrykk gjennom liturgisk liv som er en del av skolens liv. De største høytider i året og andre vesentlige hendelser som inntreffer vil også markeres gjennom liturgiske handlinger og det vil holdes ukentlig gudstjeneste i skolens kapell. Det antas at den enkelte elevgruppe vil ha kirkebesøk ca. en gang hver måned i skoletiden. Det vil tilstrebes at hver skoledag innledes med en kort andakt/besinnelse for den enkelte gruppe.

Alle elever har tilstedeværelsesplikt også under liturgiske aktiviteter.

Først og fremst skal skolens spiritualitet komme til uttrykk gjennom en åpen og kjærlig atmosfære, som inkluderer alle i skolemiljøet på grunnlag av den enkeltes verdi og personlighet.

Skolens ansatte

For at skolen skal oppnå sine mål, er den avhengig av menneskene som arbeider der.

Alle ansatte må minst tilfredsstille de formelle kompetansekrav som offentlige myndigheter stiller til den enkelte stilling.

Alle som er ansatt ved skolen, må arbeide i henhold til skolens mål og grunnlag.

Det er avgjørende at en tilstrekkelig stor andel av personalet selv er aktive medlemmer av Den katolske kirke. Aktive katolikker kan således bli prioritert ved ansettelse, forutsatt at de formelle krav oppfylles. Det er imidlertid ikke et mål at samtlige av skolens ansatte er katolikker eller medlem av et annet kristent samfunn. Tvert imot vil ansatte med ulik bakgrunn medvirke til en rikere oppfyllese av skolens mål, forutsatt at de med god vilje vil arbeide i tråd med skolens mål og verdigrunnlag.

For lærere som skal undervise i Kristendomskunnskap/RE, vil det stilles særlige krav i henhold til CIC Kanon 805. Stedets ordinarius (biskop) har for sitt bispedømme retten til å utnevne eller approbere religionslærerne og likeledes dersom det er påkrevd ut fra en religiøs eller moralsk begrunnelse, å avskjedige dem eller fordre at de blir avskjediget.

Skolens elever

Skolen har hele landet som inntaksområde og står åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende fylkeskommunale skoler, henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3. I noen grad vil katolske søkere prioriteres ved inntak, det gjelder også for elever fra egen og andre katolske grunnskoler. Vi har signaler om at vi vil motta søkere fra flere fylker og også flere med minoritetsspråklig bakgrunn.

Etter inntak, er elevenes rettigheter og plikter like, uavhengig av andre omstendigheter. At hver enkelt elev har rett til å bli møtt ut fra sine forutsetninger, er en konsekvens av skolens menneskesyn. Et godt åpent, fritt og godt elevmiljø er avgjørende for skolens kvalitet.

Erfaringer fra andre land, viser at katolske skoler ofte har et lavere antall drop-outs enn andre skoler. Ved vurdering av skolens måloppnåelse, vil et lavt antall drop-outs, null-visjon, være avgjørende.

Eierskap

St. Paul gymnas er en offentlig juridisk person jf. CIC, kann. 114, 116 og 117 og er dermed en selvstendig enhet og ikke underlagt bispedømmets administrasjon (jfr. romersk-katolsk kanonisk lov og privatskoleloven).

 

Cookies